Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Legetjenester

Legetjenester til flyktninger

Kommunehelsetjenestens oppgaver:

Dette dreier seg om:

  1. Tuberkuloseundersøkelse og undersøkelse m.h.t. smittsomme sykdommer.
  2. Helsesamtale/undersøkelse hos flyktningsykepleier.
  3. Samtale/undersøkelse hos lege.
  4. Innkomstsamtale med psykiatrisk sykepleier.

Arbeidsfordeling og fremgangsmåte er beskrevet under lokal prosedyre på Digipro-helse.

Flyktninger og asylsøkere på Dønna

Det er to hovedgrupper flyktninger og asylsøkere som har behov for lege- og helsetjenester.

GruppeAntallSykepleietjenesteLegetjeneste
Bosatte flyktningerÅrlig 50 nyeHelsesykepleier, organisatorisk under helsestasjonenOppfølging ved behov. Noen har fått tildelt fastlege

Helseundersøkelse og tuberkulosekontroll

Tuberkuloseundersøkelse med røntgen og eventuelt IGRA gjennomføres på Helgelandssykehuset, såfremt det ikke dokumenteres at dette er gjort på et annet sted etter ankomst Norge. Kommuneoverlegen lager røntgenrekvisisjon, men påfører at Helgelandsykehuset, Radiologisk avdeling, må tildele time gjennom telefonisk kontakt til flyktningsykepleier, som organiserer transport/pasientreise. 

Tolk

Kommunen bruker tolketjenester fra Tolkenett - https://tolkenett.no/


Fastlegekontor

Fastlegens rolle

I Dønna har fastlegene fastlønnet legeavtale og fastlegene er dermed ansatt av kommunen.

Avdelingsleder er administrativ leder for fastlegetjenesten og har personalansvaret.

Forskrift om fastlegeordning i kommunene gir fastlegen en tredelt rolle: 

  1. Fastlegetjeneste
  2. Kommunale oppgaver
  3. Legevakt

Fastlegen er ikke alltid på kontoret

Befolkningen reagerer ofte på at fastlegen ikke er tilgjengelig på kontoret når de ønsker time, men fastlegene har også andre oppgaver som gir fravær fra kontoret.

Vi har også alltid én lege som ivaretar «øyeblikkelig hjelp» på dagtid.

Mulige årsaker til at fastlegen ikke er tilgjengelig:

  • Pålagte kommunale oppgaver som sykehjem, helsestasjon osv.
  • Samfunnsmedisinske oppgaver som kriseteam, smittevern osv.
  • Avspasering etter legevakt med nattarbeid.
  • Obligatorisk kurs i grunn- eller videreutdanning.
  • Obligatorisk veiledning/utfører veiledning.
  • Tverrfaglige møter/ansvarsgruppemøter angående pasienter.
  • Hjemmebesøk/utrykning.
  • Daglegevakt.
  • Samarbeidsmøter med spesialisthelsetjenesten, NAV osv.

Allmennmedisin

Allmennmedisin er definert som helsetjenester utført av allmennlegen. Allmennlegen jobber i primærhelsetjenesten, og skal ha generell kunnskap om sykdommer og helseplager som rammer befolkningen. Oppgavene til allmennlegen favner alle livsfaser fra omsorgen for det ufødte liv til ivaretakelse av den døende pasienten. 

Noen viktige utviklingstrekk påvirke fastlegens arbeidsmetoder, tidsbruk samhandling og prioriteringer.

Antallet eldre innbyggere øker, antallet barn avtar.

De sykeste og de med sterkt redusert funksjonshemming blir boende lenger i hjemmet sitt med økende behov for tjenester inkludert legetjeneste.

Økende behov for koordinering mellom flere tjenester, inkludert legetjeneste knyttet til:

  • Barn med alvorlig funksjonshemming og/eller kronisk sykdom.
  • Voksne med fysiske/psykiske funksjonshemminger og kronisk sykdom.
  • Personer med alvorlig psykisk sjukdom og/eller rusproblem.

Flere oppgaver overføres fra sykehus til kommunene, og mer komplekse medisinske problemstillinger vil falle på lege i primærhelsetjenesten. Kommunen sin måte å organisere helse- og omsorgstjenesten på, spesielt fordeling mellom institusjonsplasser og omsorgsboliger, har følger for hvordan legetjenesten organiseres.

Samarbeidsorganer

Allmennlegeutvalg

I ASA 4310 står det om allmennlegeutvalg:

  • Allmennlegeutvalget skal bidra til nødvendig samarbeid mellom legene i kommunene for å ivareta legenes oppgaver i fastlegeordningen. 
  • Kommunen skal ta initiativ til at det blir opprettet et allmennlegeutvalg der alle allmennleger er deltakere.
  • Allmennlegeutvalget er altså legene sin arena, som de styrer selv.

På Dønna er fastlegene tilsatt ved samme legekontor og har et strukturert samarbeid. Dette har gjort at legene ikke har sett et behov for å opprette et allmennlegeutvalg.

Samarbeidsutvalg

I ASA 4310 står det om samarbeidsutvalg:

  • Samarbeidsutvalget skal legge til rette for at driften av allmennlegetjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gjennom samarbeid mellom kommunen og allmennlegene.        
  • Allmennlegene skal sikres innflytelse over drift og organisering av egen praksis og eget listeansvar. 
  • Legen må minst en gang per år delta i møte med kommunen med det formål å drøfte legens virksomhet i forhold til kommunale mål, retningslinjer, planer og vedtak. 

Samarbeidsutvalg er etablert som et organ i Dønna kommune. Samarbeidet ivaretas i dag med tillitsvalgt for legeforeningen.

Lønn og godtgjøring

Lønn og honorar til fastlegene blir fastsatt gjennom både sentrale og lokale forhandlinger:

  • Lokal lønnsdanning gjennom årlige forhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 5 for fastlønnede hel- eller deltidstilsatte leger i kommunen.
  • Lokale forhandlinger gjøres mellom tillitsvalgte og HR-avdelingen.
  • Sentralt forhandlet kompensasjon for legevakt, praksiskompensasjon, veiledning og honorar for selvstendig næringsdrivende fastsettes i ASA 4310. ASA 4301 og SFS 2305.
  • Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøking og behandling Normaltariff for fastleger og legevakt.

Utfordringer

Rekruttering

Evalueringen av fastlegeordningen viser at det har blitt vanskeligere å rekruttere nye leger inn i ordningen og opplever utfordringer knyttet til det å starte som selvstendig næringsdrivende.

På Dønna opplever vi en god rekrutteringssituasjon med et stabilt fastlegekorps. Alle fastlegene er ansatt av kommunen og dette har vært et tiltak som har virket positivt rekrutterende. Det gir større trygghet ved sykmeldinger, permisjoner og pensjon og legen «slipper» å ha selvstendig ansvar for drift og ledelse av et legekontor.

Arbeidsbelastning

Mange fastleger opplever arbeidsbelastningen som stor. I evalueringen svarer nesten 20 prosent at den samlede belastningen er uhåndterbar. Mange årsaker:

  • Samhandlingsreformen, flere oppgaver har blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.
  • Flere pasienter blir eldre, og med kroniske sykdommer.
  • Legevaktarbeid kommer på toppen av annet allmennlegearbeid.
  • Flere etterspør attester eller erklæringer fra fastlegene.
  • Krav om årlig legemiddelgjennomgang for pasienter med tre eller flere faste medisiner.
  • Nye førerkortregler fra 2016.
  • Legeerklæring ved sykefravær i videregående skole fra 2016.
  • Krav om tilgjengelighet (Fastlegeforskriften §21):
    • Nesten alle telefonhenvendelser til legekontoret (80%) skal besvares innen to minutter.
    • Timebestilling skal kunne gjøres elektronisk.
    • Ventetid på konsultasjon skal normalt ikke overskride fem dager. 
  • Sykemeldinger, strengere krav fra 2015: hyppigere dialogmøter i forbindelse med sykemeldinger, økte krav til legeerklæringers omfang og hyppighet.

Endring i lovgivningen innen psykiskhelsevern gjør at kommunehelsetjenesten overtar mer oppfølging av alvorlig psykisk syke fra spesialisthelsetjenesten.

Nasjonalt sett er gjennomsnittlig arbeidsuke for leger på 56 t pr uke. På Dønna ligger vi lavere enn dette. Skal skrives om. Økning i fastlegeressurs er lagt inn i økonomiplan fra 2025.

IKT systemer

Legetjenesten benytter CGM Journal Allmenn som EPJ (elektronisk pasientjournal). Vi har ingen evighetskontrakt med CGM, og kan nok tenke seg å se på andre EPJ-programmer etter hvert for å få best mulig funksjonalitet veid mot kostnad.

Digital dialog mellom pasienter og Dønna legekontor gjennom Helsenorge.no er etablert og fikk en voldsom vekst under pandemien. Dette har medført en betydelig arbeidsbyrde for fastlegene, og tallet på fysiske konsultasjoner har ikke avtatt tilsvarende.

Det vil i økende grad være behov for å bruke teknologi til å bedre kvaliteten i tjenestene for brukerne, tilrettelegge for forskning og lette arbeidshverdagen for legene.

Kvalitets- og avvikssystem

Dønna har tatt i bruk kvalitets- og avvikssystemet Compilo. Det er en utfordring å få avsatt tilstrekkelig kapasitet til prosedyreutvikling og –vedlikehold, avviksbehandling og forbedringsprosesser.


Legetjeneste i sykehjem

Sykehjemslege har ansvaret for legetjeneste på sykehjem inkl. KAD-plass.

Utviklingstrekk

Behov for legetjeneste i sykehjem og for eldre med sammensatte behov, har sammenheng med befolkningsutvikling og befolkningens sammensetning. Dette kapitlet starter derfor med en omtale av dette.

Legetjenesten må dimensjoneres slik at det er tilstrekkelig med ressurser til å håndtere løpende oppgaver samtidig som man må ta høyde for å ivareta en høyere andel eldre i kommunen.

Noen utviklingstrekk for legetjeneste for personer med sammensatte behov i planperioden:

  • Økte formaliserte kompetansekrav til fastlegen og sykehjemslegen.
  • Flere legebesøk i hjemmet med behov for mer tid til den enkelte.
  • Strukturert samhandling, inkludert samarbeidsmøter med andre helse- og omsorgstjenester ved oppfølging av kronisk syke og ved palliasjon (lindring ved livets slutt) i hjemmet.
  • Tetter oppfølging av alvorlig syke pasienter til ukurante tider på døgnet.
  • Videreutvikling av samhandlingsverktøy.
    • Elektronisk informasjonsutveksling.
    • Fysiske møter, inkludert felles sykebesøk.
    • Ansvarsgrupper.
    • «Allmennlegen i team».
    • Videobasert konsultasjoner, inkludert konferanse med annet helsepersonell.

Veiledere for legetjeneste

Sykehjem

Det finnes i dag ingen statlig norm eller sentralt måltall som kommunene skal følge. Det er opp til den enkelte kommune å fastsette en lokal norm for legedekning. Se Legetjenester i sykehjem – en veileder for kommunene, 02/2007 (IS-1436) og Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem, Rundskriv I-4/2007 fra Helse- og omsorgsdepartementet 16.03.07.  

KAD-plass

KAD-plass (kommunal akutt døgnplass)/Øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Kommunene skal tilby innleggelse på institusjon for innbyggere som har behov for øyeblikkelig hjelp, der det ikke er behov for diagnostikk eller behandling på spesialisthelsetjenestenivå.

Status

Kommunene er oppfordret til å utarbeide en lokal norm for legebemanningen i sykehjem som en del av sin helhetlige plan for tjenestene.

Kommunelege 1 er tilsynslege ved Dønna omsorgssenter i ca 20 % stilling og har legevisitt hver tirsdag. LIS1 bidrar på legevisitt.

God kvalitet på legetjenester til beboere på sykehjem er en del av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024. Under tiltak 10 i handlingsplanen fremkommer det blant annet at kommunene bør utarbeide lokale bemanningsnormer for legetjenesten i sykehjem.

Kommuner som utarbeider en norm, skal, basert på risiko- og behovsvurderinger, tallfeste hvor mange legetimer som kreves for å oppfylle lovkravet om faglig forsvarlig­het og egne krav til kvalitet i legetjenesten i sykehjem. Videre skal kommunen lage en plan for hvordan den skal oppnå det ønskede antallet legetimer. Oppfølgingen skal dokumenteres, og fylkesmannen skal samle inn kommunenes rapporteringer av udekkede behov.

Den lokale normeringsprosessen skal ta utgangspunkt i erfaringene fra tilsvarende normering i 2007.

Legeforeningen gir denne anbefalingen om behov for legeårsverk i sykehjem:

  • Alminnelige langtidsplasser: minst 1 legeårsverk per 90 pasienter.
  • Korttidsplass for opphold av 3–4 ukers varighet: minst 1 legeårsverk per 20 pasienter.
  • Rehabiliteringsplass for mer aktiv utrednings-, behandlings- eller rehabiliteringsopphold: minst 1 legeårsverk per 10 pasienter.
  • Spesialavdelinger for demente med atferdsproblemer: minst 1 legeårsverk per 60 pasienter.
  • Palliativ behandling og/eller terminalomsorg: minst 1 legeårsverk per 6 pasienter.

Legetjenesten ved sykehjemet ble trappet opp  7,5 timer pr. uke.

Etter 2010 ble kommunene også tillagt plikt til å organisere øyeblikkelig hjelp døgnopphold, som i Dønna er etablert med 1 plass ved Dønna sykehjem. Etter at denne plassen ble etablert, ble det lagt til rette for at det kan gjennomføres daglig legetilsyn ved sykehjemet. I helger er det legevakttjenesten som ivaretar dette.

I dag er legetjenesten ved sykehjemet fordelt som «kommunal oppgave», som hver av legene kan pålegges inntil 7,5 t/uka.

Det må vurderes om man i stedet for en slik ordning, skal opprette 0,2 stilling som sykehjemslege slik at én lege har hovedansvar for dette. Men det må også være flere leger inne med tilsynsoppgaver, for å gjøre legetjeneste ved sykehjem mer robust og mindre sårbar.

Utfordring

Legetjenesten ved Dønna omsorgssentersykehjem fordelt som «kommunal oppgave», som hver av legene kan pålegges inntil 7,5 t/uka.

Det må vurderes om man i stedet for en slik ordning, skal opprette 0,2 stilling som sykehjemslege slik at én lege har hovedansvar for dette. Men det må også være flere leger inne med tilsynsoppgaver, for å gjøre legetjeneste ved sykehjem robust og mindre sårbar.

Tiltak

  • Legetjeneste ved sykehjem og KAD-plass opprettholdes med samme timetall som i dag.
  • Legetjenesten, som i dag er fordelt på 2 fastleger og 1 LIS1-lege.

Lege på Helsestasjon

Kommunens ansvar

I henhold til helsestasjonsforskriften skal kommunen tilby:

  1. svangerskaps- og barselomsorg ved helsestasjon.
  2. helsestasjons- og skolehelsetjeneste til  barn og ungdom 0 – 20 år.

Hovedoppgavene er nedfelt i forskriftens § 5 og 6, blant annet:

  • forebygge og avdekke vold, overgrep og annen traumatisering av barn. 
  • avdekke funksjonshemminger hos barn, iverksette både forebyggings- og habiliteringstiltak i tett samarbeid med andre relevante faginstanser som fastlege og spesialisthelsetjenesten.

Slik oppfølging vil omfatte barnet sin fastlege og spesialisthelsetjenesten, noe som forutsetter gode kommunikasjons- og henvisningsrutiner, samt god samhandling mellom helsestasjon, fastlege og spesialisthelsetjenesten. Den nasjonale retningslinjen for helsestasjonsvirksomheten sier at “Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesykepleier og lege”. 

Lege på helsestasjon

LIS1 har kontroller på helsestasjonen og har oppfølging. 
Fastlege er ikke fysisk med på helsestasjon for ungdom, men er tilgjengelig ved behov.

Mål

Godt legearbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten er karakterisert ved: 

  • Kontinuitet – samme lege over tid.
  • Ingen andre samtidige legeoppgaver.
  • Systematisk kompetanseutvikling.
  • Nok tid til hvert barn, ungdom og familie.
  • God kommunikasjon og samhandling med fastlege, helsesykepleier, jordmor, barnehage, skole, barnevern, PPT, spesialisthelsetjenesten og familie.

Den demografiske utviklingen i kommunen viser et langsomt og kontinuerlig fall i tallet på innbyggere i aldersgruppa 0-17 år for perioden 2021 – 2030.

Oppgaver og problemstillinger oppleves å bli mer komplekse og sammensatte. Det kan derfor ikke forventes at det blir vesentlig kapasitet frigjort, selv om de aktuelle befolkningsgruppene får redusert størrelse i planperioden. 

Legearbeid i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i helsestasjon og skolehelsetjeneste skal sikre at:

  • Hvert barn, familie og ungdom får et forsvarlig medisinsk faglig tilbud slik det framgår av forskrift og nasjonal retningslinje.
  • Legetjenesten skal være minst mulig oppdelt og ha kontinuitet.
  • Legen skal ha nok tid til å samarbeide med relevante samarbeidsparter.

Legevakt

Bakgrunn

Legevakt er en «skal-tjeneste» etter Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 og Akuttmedisinforskriften § 6 .

Fastlegene plikter å delta i legevaktordning etter Fastlegeforskriftens § 13, såfremt de ikke er innvilget fritak etter reglene i samme paragraf eller SFS 2305 «Særavtalen» § 7.2.

Status

Dønna kommune har legevaktsamarbeid med nabokommunen Herøy, og har totalt 3200 innbyggere. Går 5 delt vakt.
 

Legevaktsformidling (håndtering av henvendelser til legevakttelefon 116 117) håndteres av Helgelandssykehuset AMK sentral etter en avtale som er inngått med Helgelandssykehuset.

Utfordringer

Fastleger er pålagt legevaktarbeid i tillegg til fastlegestillingen. Dette gir mange steder stor arbeidsbelastning og virker negativt på rekruttering.

Grunnet stor sårbarhet i legestaben er det ønskelig at vi vurderer en kommunelege 3. Vi har 2 fastleger, men kun 1 som tar legevakter. Dette er veldig sårbart for driften.

 

Mål og tiltak

For å sørge for at Dønnas innbyggere har en god, trygg og tilgjengelig legevakttjeneste ønsker vi å utrede behov for økt antall fastleger, eventuelt rekruttere på annet vis, slik at legevakt kan innarbeides i arbeidstid med virkning fra januar 2025.


Pasienter med sammensatte behov

Bakgrunn

Nedenfor listes opp stortingsmeldinger og handlingsplaner som legger føringer for utvikling av verdier og kvalitet i kommunehelsetjenesten, med særskilt vekt på tjenester til personer med sammensatte behov.

Status

Fastlegene har en sentral rolle i legetjeneste til personer med sammensatte behov, og har et særlig ansvar for samordning av de medisinske tjenestene lokalt. Fastlegene skal også være viktige samarbeidsparter for de andre lokale helse- og omsorgstjenestene.

Medisinskfaglig koordinering og samarbeid

Pasienter som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til informasjon og tilbud om individuell plan og koordinator i kommunen. I henhold til Fastlegeforskriften § 19 skal fastlegen ivareta en medisinskfaglig koordineringsrolle og samarbeide med andre relevante tjenesteytere, og medvirke til utarbeidelse av, individuell plan og oppnevning av koordinator i kommunen, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Samfunnets prioritering av forsterkede tjenester for personer med sammensatte behov har betydning for:

  • Dimensjonering av kommunens legetjeneste.
  • Kompetansekravene som stilles til legetjenesten.
  • Hvordan legetjenesten prioriterer sitt arbeid.
  • Samhandling mellom legetjenesten og samarbeidspartnere i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

Utviklingstrekk

I planperioden vil noen viktige utviklingstrekk påvirke fastlegens arbeidsmetoder, tidsbruk samhandling og prioriteringer.

Antallet eldre innbyggere øker, antallet barn avtar

De sykeste og de med sterkt redusert funksjonshemming blir boende lenger i hjemmet sitt med økende behov for tjenester inkludert legetjeneste.

Økende behov for koordinering mellom flere tjenester, inkludert legetjeneste knyttet til:

  • Barn med alvorlig funksjonshemming og/eller kronisk sykdom.
  • Voksne med fysiske/psykiske funksjonshemminger og kronisk sykdom.
  • Personer med alvorlig psykisk sjukdom og/eller rusproblem.

Ansvarsforskyvning

Flere oppgaver overføres fra sykehus til kommunene, og mer komplekse medisinske problemstillinger vil falle på fastleger og sykehjemsleger. Kommunen sin måte å organisere helse- og omsorgstjenesten på, spesielt fordeling mellom institusjonsplasser og omsorgsboliger, har følger for hvordan legetjenesten organiseres.

Fastlegen har ansvaret for legetjeneste til personer som bor i omsorgsboliger og bokollektiv.

Sykehjemslege har ansvaret for legetjeneste på sykehjem inkl. KAD-plass.

Noen utviklingstrekk for legetjeneste for personer med sammensatte behov i planperioden:

  • Økte formaliserte kompetansekrav til fastlegen og sykehjemslegen.
  • Flere legebesøk i hjemmet med behov for mer tid til den enkelte.
  • Strukturert samhandling, inkludert samarbeidsmøter med andre helse- og omsorgstjenester ved oppfølging av kronisk syke og ved palliasjon (lindring ved livets slutt) i hjemmet.
  • Tettere oppfølging av alvorlig syke pasienter til ukurante tider på døgnet.
  • Videreutvikling av samhandlingsverktøy:
    • Elektronisk informasjonsutveksling.
    • Fysiske møter, inkludert felles sykebesøk.
    • Ansvarsgrupper.
    • «Allmennlegen i team».
    • Videobasert konsultasjoner, inkludert konferanse med annet helsepersonell.

Eksempel på pasientgrupper med sammensatte behov

  • KOLS: 104 pasienter
  • Diabetes: 240 pasienter
  • Demens: 55 pasienter
  • Depresjon: 150 pasienter
  • Angstsyndrom: 56 pasienter
  • Koronar hjertesykdom: 93 pasienter
  • Polyfarmasi*: 1.890 pasienter
    • I henhold til Fastlegeforskrift § 25 skal fastlege, for listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer, gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig. 
  • Multisyke: 1.200 pasienter
  • Utplukk fra MedRave4.

*: 5 legemidler eller mer (What is polypharmacy)

Mål

  • Legetjenesten skal ha god medisinsk kompetanse om funksjonshemminger, geriatri, palliasjon, rus og psykiske lidelser.
  • Legetjenesten skal være dimensjonert slik at det er tid og kapasitet til å delta i systematisk og strukturert tverrfaglig samhandling og oppfølging av personer med sammensatte behov.
  • Fastlegetjenesten inngår som en naturlig faglig del av de samlede tjenester for personer med sammensatte behov, slik det framgår av Fastlegeforskriften.
  • Legetjenesten skal opptre som et fagmiljø der systematisk fagutvikling og strukturert samhandling med andre deler av helse- og omsorgstjenesten står sentralt.

Besøk oss
Nedre Beiarveien 906
8110 Moldjord
Digipro Helse AS
Tlf: 911 63 900
Org.nr.: 921 360 428