Legetjenester

Nedenfor listes opp stortingsmeldinger og handlingsplaner som legger føringer for utvikling av verdier og kvalitet i kommunehelsetjenesten, med særskilt vekt på tjenester til personer med sammensatte behov.

• Regjeringen la fram ny eldrereform - regjeringen.no
• Meld. St. 34 (2015–2016) - Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering
• Meld. St. 26 (2014-2015) - Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet
• Regjeringen legger også føringer for utviklinga av allmennlegetjenesten i sin Handlingsplan for allmennlegetjenesten: Attraktiv, kvalitetssikker og teambasert. 2020-2024
• Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 trekker fram disse fire grupper som skal prioriteres av helsetjenesten:
  • Personer med alvorlig psykiske lidelser og rusproblemer
  • Skrøpelige eldre
  • Barn og unge
  • Personer med flere kroniske lidelser

​

Fastlegene har en sentral rolle i legetjeneste til personer med sammensatte behov, og har et særlig ansvar for samordning av de medisinske tjenestene lokalt. Fastlegene skal også være viktige samarbeidsparter for de andre lokale helse- og omsorgstjenestene.

Medisinskfaglig koordinering og samarbeid

Pasienter som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til informasjon og tilbud om individuell plan og koordinator i kommunen. I henhold til Fastlegeforskriften § 19 skal fastlegen ivareta en medisinskfaglig koordineringsrolle og samarbeide med andre relevante tjenesteytere, og medvirke til utarbeidelse av, individuell plan og oppnevning av koordinator i kommunen, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Samfunnets prioritering av forsterkede tjenester for personer med sammensatte behov har betydning for:

• Dimensjonering av kommunens legetjeneste.
• Kompetansekravene som stilles til legetjenesten.
• Hvordan legetjenesten prioriterer sitt arbeid.
• Samhandling mellom legetjenesten og samarbeidspartnere i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

I planperioden vil noen viktige utviklingstrekk påvirke fastlegens arbeidsmetoder, tidsbruk samhandling og prioriteringer.

Antallet eldre innbyggere øker, antallet barn avtar

De sykeste og de med sterkt redusert funksjonshemming blir boende lenger i hjemmet sitt med økende behov for tjenester inkludert legetjeneste.

Økende behov for koordinering mellom flere tjenester, inkludert legetjeneste knyttet til:

• Barn med alvorlig funksjonshemming og/eller kronisk sykdom.
• Voksne med fysiske/psykiske funksjonshemminger og kronisk sykdom.
• Personer med alvorlig psykisk sjukdom og/eller rusproblem.

Ansvarsforskyvning

Flere oppgaver overføres fra sykehus til kommunene, og mer komplekse medisinske problemstillinger vil falle på fastleger og sykehjemsleger. Kommunen sin måte å organisere helse- og omsorgstjenesten på, spesielt fordeling mellom institusjonsplasser og omsorgsboliger, har følger for hvordan legetjenesten organiseres.

Fastlegen har ansvaret for legetjeneste til personer som bor i omsorgsboliger og bokollektiv.

Sykehjemslege har ansvaret for legetjeneste på sykehjem inkl. KAD-plass.

Noen utviklingstrekk for legetjeneste for personer med sammensatte behov i planperioden:

• Økte formaliserte kompetansekrav til fastlegen og sykehjemslegen.
• Flere legebesøk i hjemmet med behov for mer tid til den enkelte.
• Strukturert samhandling, inkludert samarbeidsmøter med andre helse- og omsorgstjenester ved oppfølging av kronisk syke og ved palliasjon (lindring ved livets slutt) i hjemmet.
• Tettere oppfølging av alvorlig syke pasienter til ukurante tider på døgnet.
• Videreutvikling av samhandlingsverktøy:
  • Elektronisk informasjonsutveksling.
  • Fysiske møter, inkludert felles sykebesøk.
  • Ansvarsgrupper.
  • «Allmennlegen i team».
  • Videobasert konsultasjoner, inkludert konferanse med annet helsepersonell.

• KOLS og astma, legemiddelbrukere: 107 pasienter (
  • KOLS-pasienter. Kan undersøkes med spirometri årlig, KOLS Kalkulator/ https://medguideline.no/
  • Helsedirektoratets https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kols
• Diabetes: 240 pasienter
• Demens: 55 pasienter
• Depresjon: 150 pasienter
• Angstsyndrom: 56 pasienter
• Koronar hjertesykdom: 93 pasienter
• Polyfarmasi*: 1.890 pasienter
  • I henhold til Fastlegeforskrift § 25 skal fastlege, for listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer, gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig. 
• Multisyke: 1.200 pasienter

Utplukk fra MedRave4.

• Legetjenesten skal ha god og oppdatert allmennmedisinsk kompetanse.
• Legetjenesten skal ha god oversikt over gjeldende sykdomspanorama i kommunen.
• Legetjenesten skal være dimensjonert slik at det er tid og kapasitet til å delta i systematisk og strukturert tverrfaglig samhandling og oppfølging av personer med sammensatte behov.
• Fastlegetjenesten inngår som en naturlig faglig del av de samlede tjenester for personer med sammensatte behov, slik det framgår av Fastlegeforskriften.
• Legetjenesten skal opptre som et fagmiljø der systematisk fagutvikling og strukturert samhandling med andre deler av helse- og omsorgstjenesten står sentralt.

Legevakt er en «skal-tjeneste» etter Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 og Akuttmedisinforskriften § 6 .

Fastlegene plikter å delta i legevaktordning etter Fastlegeforskriftens § 13, såfremt de ikke er innvilget fritak etter reglene i samme paragraf eller SFS 2305 «Særavtalen» § 7.2.

Legevaktsamarbeid med Rana kommune som vertskommune. 

Legevaktsformidling (håndtering av henvendelser til legevakttelefon 116 117) håndteres av legevakt i Rana.

Det er lav vaktbelastning på fastlegene. Leger i Hemnes kommune må beregne 1-2 legevakter per måned, hver på 4-6 timer hverdager og 6-12 timer på helligdager. Det er fast ansatte leger i nordsjøturnus på natt.

Fastleger er pålagt legevaktarbeid i tillegg til fastlegestillingen. 

Av SFS 2305 «Særavtalen» protokolltilførsel pkt. 6 går det fram at partene ønsker å jobbe for at legevaktarbeid skal inngå i arbeidstiden istedenfor å komme i tillegg. Dette vil kreve økt antall fastleger. Hvor mange flere legestillinger dette eventuelt vil kreves i Hemnes, er det ikke gjort noen beregning av.

For å sørge for at Hemnes innbyggere har en god, trygg og tilgjengelig legevakttjeneste ønsker vi å utrede behov for økt antall fastleger, eventuelt rekruttere på annet vis, slik at legevakt kan innarbeides i arbeidstid.

• Handlingsplan for legevaktstjenesten i Rana kommune ?
• Legeplan - legevakt 1. utkast

I henhold til helsestasjonsforskriften skal kommunen tilby:

1. svangerskaps- og barselomsorg ved helsestasjon.
2. helsestasjons- og skolehelsetjeneste til  barn og ungdom 0 – 20 år.

Hovedoppgavene er nedfelt i forskriftens § 5 og 6, blant annet:

• forebygge og avdekke vold, overgrep og annen traumatisering av barn. 
• avdekke funksjonshemminger hos barn, iverksette både forebyggings- og habiliteringstiltak i tett samarbeid med andre relevante faginstanser som fastlege og spesialisthelsetjenesten.

Slik oppfølging vil omfatte barnet sin fastlege og spesialisthelsetjenesten, noe som forutsetter gode kommunikasjons- og henvisningsrutiner, samt god samhandling mellom helsestasjon, fastlege og spesialisthelsetjenesten. Den nasjonale retningslinjen for helsestasjonsvirksomheten sier at “Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesykepleier og lege”. 

• 2 fastleger har helsestasjonsvirksomhet ukentlig.
• LIS1-lege har helsestasjonsvirksomhet slik at læringsmål blir oppfylt.
  • Deltar sammen med fastlege på helsestasjonsdag med småbarnskontroller.
  • Gjennomfører selvstendige kontroller av førskolebarn.
• 2 fastleger tilbyr rådgivning til veiledning til HFU (helsestasjon for ungdom).

Godt legearbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten er karakterisert ved: 

• Kontinuitet – samme lege over tid.
• Ingen andre samtidige legeoppgaver.
• Systematisk kompetanseutvikling.
• Nok tid til hvert barn, ungdom og familie.
• God kommunikasjon og samhandling med fastlege, helsesykepleier, jordmor, barnehage, skole, barnevern, PPT, spesialisthelsetjenesten og familie.

Den demografiske utviklingen i kommunen viser et langsomt og kontinuerlig fall i tallet på innbyggere i aldersgruppa 0-17 år for perioden 2021 – 2030.

Oppgaver og problemstillinger oppleves å bli mer komplekse og sammensatte. Det kan derfor ikke forventes at det blir vesentlig kapasitet frigjort, selv om de aktuelle befolkningsgruppene får redusert størrelse i planperioden. 

Legearbeid i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i helsestasjon og skolehelsetjeneste skal sikre at:

• Hvert barn, familie og ungdom får et forsvarlig medisinsk faglig tilbud slik det framgår av forskrift og nasjonal retningslinje.
• Legetjenesten skal være minst mulig oppdelt og ha kontinuitet.
• Legen skal ha nok tid til å samarbeide med relevante samarbeidsparter.

• Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste
• Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

Behov for legetjeneste i sykehjem og for eldre med sammensatte behov, har sammenheng med befolkningsutvikling og befolkningens sammensetning. Dette kapitlet starter derfor med en omtale av dette.

Legetjenesten må dimensjoneres slik at det er tilstrekkelig med ressurser til å håndtere løpende oppgaver samtidig som man må ta høyde for å ivareta en høyere andel eldre i kommunen.

Noen utviklingstrekk for legetjeneste for personer med sammensatte behov i planperioden:

• Økte formaliserte kompetansekrav til fastlegen og sykehjemslegen.
• Flere legebesøk i hjemmet med behov for mer tid til den enkelte.
• Strukturert samhandling, inkludert samarbeidsmøter med andre helse- og omsorgstjenester ved oppfølging av kronisk syke og ved palliasjon (lindring ved livets slutt) i hjemmet.
• Tetter oppfølging av alvorlig syke pasienter til ukurante tider på døgnet.
• Videreutvikling av samhandlingsverktøy.
  • Elektronisk informasjonsutveksling.
  • Fysiske møter, inkludert felles sykebesøk.
  • Ansvarsgrupper.
  • «Allmennlegen i team».
  • Videobasert konsultasjoner, inkludert konferanse med annet helsepersonell.

Sykehjem

Det finnes i dag ingen statlig norm eller sentralt måltall som kommunene skal følge. Det er opp til den enkelte kommune å fastsette en lokal norm for legedekning. Se Legetjenester i sykehjem – en veileder for kommunene, 02/2007 (IS-1436) og Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem, Rundskriv I-4/2007 fra Helse- og omsorgsdepartementet 16.03.07.  

ØHD-plass

ØHD-plass (kommunal akutt døgnplass)/Øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Kommunene skal tilby innleggelse på institusjon for innbyggere som har behov for øyeblikkelig hjelp, der det ikke er behov for diagnostikk eller behandling på spesialisthelsetjenestenivå.

Tilsynslege har ansvaret for legetjeneste på sykehjem inkl. ØHD-plass.

Kommunene er oppfordret til å utarbeide en lokal norm for legebemanningen i sykehjem som en del av sin helhetlige plan for tjenestene. Kommuner som utarbeider en norm, skal, basert på risiko- og behovsvurderinger, tallfeste hvor mange legetimer som kreves for å oppfylle lovkravet om faglig forsvarlig­het og egne krav til kvalitet i legetjenesten i sykehjem. I Hemnes kommune er det 56 sykehjemsplasser, og det er definert en lokal norm på 0,36 time per sykehjemsplass, noe som tilsier 20 legetimer i uken.

Hemnes har 0,36 legetimer pr. beboer i sykehjem pr. uke i 2022, litt under landsgjennomsnittet på 0,62. Timetallet innbefatter ca. 40% ubunden tid. I tillegg er ca. 3 timer pr. uke avsatt til tilsyn KAD-plass (kommunalt akutt døgnopphold).

God kvalitet på legetjenester til beboere på sykehjem er en del av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024. Under tiltak 10 i handlingsplanen fremkommer det blant annet at kommunene bør utarbeide lokale bemanningsnormer for legetjenesten i sykehjem.

Legeforeningen gir denne anbefalingen om behov for legeårsverk i sykehjem:

• Alminnelige langtidsplasser: minst 1 legeårsverk per 90 pasienter.
• Korttidsplass for opphold av 3–4 ukers varighet: minst 1 legeårsverk per 20 pasienter.
• Rehabiliteringsplass for mer aktiv utrednings-, behandlings- eller rehabiliteringsopphold: minst 1 legeårsverk per 10 pasienter.
• Spesialavdelinger for demente med atferdsproblemer: minst 1 legeårsverk per 60 pasienter.
• Palliativ behandling og/eller terminalomsorg: minst 1 legeårsverk per 6 pasienter.

Fram til første april 2024 har øyeblikkelig hjelp døgnopphold blitt ivaretatt på interkommunalt tilbud i Rana kommune. Etter dette er ØHD i Hemnes er etablert med 1 plass ved Korgen omsorgssenter, avdeling Kangsen. Etter at denne plassen ble etablert, ble det lagt til rette for at lege er tilgjengelig fram til tilsynslege er tilgjengelig. I helger er det legevakttjenesten som ivaretar dette.

I dag er legetjenesten ved Hemnes og korgen sykehjem fordelt som «kommunal oppgave» fordelt på 3 av legestillingene.

• Legetjeneste ved sykehjem og ØHD-plass opprettholdes med samme timetall som i dag.

I Hemnes er alle legene kommunalt ansatt, med aktivitetsavhengig insentivlønn. 

Forskrift om fastlegeordning i kommunene gir fastlegen en tredelt rolle: 

1. Fastlegetjeneste
2. Kommunale oppgaver
3. Legevakt

Fordeling av kommunale arbeidsoppgaver og listelengde kan du lese mer om her.

Arbeidsbelastning

Mange fastleger opplever arbeidsbelastningen som stor og noen årsaker kan være:

• Samhandlingsreformen, flere oppgaver har blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.
• Flere pasienter blir eldre, og med kroniske sykdommer.
• Legevaktarbeid kommer på toppen av annet allmennlegearbeid.
• Flere etterspør attester eller erklæringer fra fastlegene.
• Krav om årlig legemiddelgjennomgang for pasienter med tre eller flere faste medisiner.
• Nye førerkortregler fra 2016.
• Legeerklæring ved sykefravær i videregående skole fra 2016.
• Krav om tilgjengelighet (Fastlegeforskriften §21):
  • Nesten alle telefonhenvendelser til legekontoret (80%) skal besvares innen to minutter.
  • Timebestilling skal kunne gjøres elektronisk.
  • Ventetid på konsultasjon skal normalt ikke overskride fem dager. 
• Sykemeldinger, strengere krav fra 2015: hyppigere dialogmøter i forbindelse med sykemeldinger, økte krav til legeerklæringers omfang og hyppighet.
• Endring i lovgivningen innen psykiskhelsevern gjør at kommunehelsetjenesten overtar mer oppfølging av alvorlig psykisk syke fra spesialisthelsetjenesten.

Nasjonalt sett er gjennomsnittlig arbeidsuke for leger på 56 t pr uke. I Hemnes ligger vi lavere enn dette. 

Dette dreier seg om:

1. Tuberkuloseundersøkelse og undersøkelse m.h.t. smittsomme sykdommer.
2. Helsesamtale/undersøkelse hos flyktningsykepleier.
3. Samtale/undersøkelse hos lege.

Arbeidsfordeling og fremgangsmåte er beskrevet under lokal prosedyre på Digipro-helse.

I Hemnes kommune ligger det ikke asylmottak men det tas i mot flyktninger til bosetting.

Det skal bosettes flere flyktninger. Bosatte flyktninger vil følges opp av Flyktningetjenesten i Hemnes kommune. Det planlegges for at en av legestillingene skal følge opp legetjenester til nyankomne flyktninger som ikke har valgt fastlege.

Alle flyktninger og asylsøkere, selv om de kommer fra et land som ikke har høy forekomst av tuberkulose har plikt til tuberkuloseundersøkelse med røntgen og eventuelt IGRA i henhold til tuberkulosekontrollprogram.

For innbyggere som først er innom asylmottak vil tuberkulosekontroll være ivaretatt på mottaket. Kommunen må allikevel ved ankomst av nye asylsøkere eller flyktninger undersøke om tuberkulosekontroll er gjennomført.

Alle flyktninger bør tilbys helseundersøkelse 3 måneder etter ankomst.

• Skjema - Helseundersøkelse for flyktninger og asylsøkere (helsedirektoratet)

Kommunen bruker tolketjenester fra Tolkenett - https://tolkenett.no/