Viktig å vite om søvn hos spedbarn

• Alle spedbarn skal sove på ryggen.
• Barnet skal ikke ha det for varmt.
• Barnet skal ha egen dyne om det sover med foreldrene
• Skal barnet sove i barnevogn må man ikke dekke vognen med teppe eller tett regntrekk. 

Disse rådene kan bidra til å redusere risiko for krybbedød, også kalt plutselig uventet spedbarnsdød (SIDS).

Søvnbehovet endres med alderen. Den første tiden sover spedbarn fra 16-20 timer fordelt over hele døgnet, og de fleste vil våkne mange ganger om natten for å spise. I denne perioden vil de fleste også ha behov for en del hjelp fra foreldrene under innsovning, ofte fordi barnet ikke har funnet egne strategier for å sovne. Det varierer hvor mye hjelp barnet trenger. Noen trenger mye, for eksempel må de ammes i søvn, mens noen få trenger lite,  de legges i sengen og sovner med et lite klapp på kinnet.

Det kan være lurt å være oppmerksom og bevisst på hva du gir av hjelp, og om barnet har noen egen evne til å roe seg ned selv. Er det tilfeller der barnet sovner av seg selv? Hva gjorde du eller barnet da? Er du oppmerksom på barnets egne strategier, vil det være lettere å minke hjelpen dere gir som foreldre etterhvert som barnet blir større. Foreldre kan begynne å tilrettelegge for gode søvnvaner tidlig.

Gode søvnvaner

• Legg til rette for regelmessige sovetider på dagen.
• Start med faste leggeritualer hver kveld før barnet blir lagt (for eksempel amming, kveldsstell, pysj og sang) som gjentas hver kveld, for å gi barnet forutsigbarhet. Du kan begynne med dette før barnet er 3 måneder.
• Tilstreb en fast leggetid. Etterhvert som spedbarnet blir større, kan leggetiden være tidligere.
• Stå opp til omtrent samme tid hver dag.

Rutiner gir fleksible barn.

Mellom 3 og 6 måneders alder

Fra 3 måneder begynner barnet å produsere søvnhormonet melatonin, som hjelper barnet å sove i lengre strekk om natten. Det er fra denne tiden viktig å stå opp om morgenen til en fast tid. Du kan ofte forskyve leggetiden til tidligere på kvelden.

Lær å sovne selv

Ved legging kan du redusere og gradere støtten. Gå for eksempel fra å amme i søvn, til kun å bysse, til kun å holde en hånd på brystet til barnet. Dette vil kunne bidra til at barnet klarer å sovne igjen når det begynner å våkne oftere om natten, som skjer fra 4–6 måneder. Ofte tolkes disse oppvåkningene som sult, men de er en naturlig utvikling og handler ofte ikke om mat. Dersom barnet klarer å sovne uten noe særlig hjelp fra foreldrene på kvelden, vil det også klare innsovningen i løpet av natten uten å forstyrre foreldrene. Det er vanlig at noen barn klynker eller gråter før de sovner. Et overtrøtt barn har vanskeligere for å roe seg og vil bruke lengre tid på å sovne.

Fra 6 måneders alder

Når barn har begynt med fast føde, er ikke lenger måltider på natten nødvendig. Mange barn (og foreldre) trenger litt hjelp for å slutte med nattmåltid, for å lære seg å sovne igjen uten bryst eller flaske. Foreldre kan forvente noen slitsomme netter, men det er vel verdt strevet. For å lykkes må foreldrene være enige og støtte hverandre og vise barnet trygghet i det de gjør. Spør på helsestasjonen om råd eller oppfølging for å få hjelp til hva som er best for deg og ditt barn. 

Hva kan man gjøre dersom barnet ikke sovner om kvelden?

Det viktigste er å redusere støtten du gir under innsovningen, begynn derfor gjerne med leggingen ved å gjøre den til en kort prosess. Syng for eksempel en sang, stryk over barnet og si «god natt». Gå ut av rommet. Om barnet protesterer eller gråter, går du inn igjen. Men forsøk å vente litt, kanskje du forstyrrer innsovningsprosessen barnet er i gang med om du går inn for raskt. Si igjen med trygg og rolig stemme: «Det er natt, du må sove nå». Forsøk å unngå blikkontakt, det aktiverer hjernen.

Du skal være en trygg og rolig voksen, da barnet vil merke usikkerhet og dette kan gi økt uro hos barnet. Du skal derfor ikke gjøre noe du ikke er komfortabel med. Du kan også sitte på en stol inne hos barnet, men dette kan i noen tilfeller oppleves som frustrerende og forstyrrende for barnet. Hensikten er at barnet skal finne sine egne metoder for å sovne selv. Da må foreldrene tilrettelegge for at barnet får prøve på det, uten at de overtar og gir all hjelpen. Når barnet klarer innsovning selv, vil det også lettere kunne falle i søvn igjen i løpet av natten.

Hva kan man gjøre dersom barnet våknet om natten?

Det er helt naturlig å våkne om natten. Når barnet er 6 måneder, kan det hjelpe barnet å sove i egen seng og noen ganger på eget soverom, da foreldrene kan forstyrre barnet om de deler rom. Prøv å roe barnet i dets egen seng; ikke ta det opp i foreldresengen. Ikke tilby vann i stedet for amming; da erstattes én vane med en annen.

Ha eventuelt barnesengen ved siden av din egen seng og forsøk å hjelpe barnet raskt ved en liten berøring eller stemmen din. Hvis dere må stå opp for å gi barnet smokk, bør dere vurdere å slutte helt med smokk. Barnet våkner ikke av at smokken er ute av munnen, men trenger den for å sovne igjen. Man kan også forsøke å ha mange nok smokker i sengen til at barnet finner en selv.

Poenget med disse tiltakene er at det skal være kjedelig å våkne om natten. Det kan bli en del gråting og protester underveis, men er man trygg og konsekvent kommer barnet inn i gode søvnvaner etter overraskende få netter.

Når bør jeg kontakte lege?

​Kontakt helsestasjon eller lege dersom:

• Dere tror at barnet feiler noe som kan forårsake søvnproblemer.
• Barnet snorker mye og har pustepauser når det sover.
• Dere er i tvil om hvilke av disse rådene som passer for deres barn.
• Dere trenger hjelp og støtte for å løse barnets søvnproblemer.

1. Reduser inntak av energidrikk, kaffe, cola eller annen koffeinholdig drikke hele dagen, og unngå det spesielt etter kl. 17.
2. Stå opp til samme tid hver dag, også når du har fri fra skole/jobb. Om du ikke klarer å følge dette rådet så bør du i alle fall ikke stå opp mer enn 2 timer senere enn du gjør til vanlig.
3. Begrens søvn på dagtid. Om du velger å sove om dagen bør det være en lur på maks 20 minutter og ikke sent på dagen. Om du sliter med å sovne kan du forsøke å kutte helt ut soving på dagen.
4. Dagslys på formiddagen er viktig så hjernen skal forstå når det er dag og når det er natt.
5. Bruk blått-lysfilter på mobil og pc om kvelden.
6. Trening og fysisk aktivitet gjør at du sover bedre, men unngå trening kort tid før leggetid.
7. Ikke se på klokken om natten. Legg bort sosiale medier, spill og aktiviteter som gjør deg mer våken når du skal sove.
8. Bruk sengen kun til søvn (og eventuelt sex). Ligger du lenge i sengen uten å få sove bør du stå opp igjen, lese en bok eller gjøre noe annet. Ikke gå tilbake i sengen før du er trøtt igjen.
9. Alkohol gir dårligere søvn. Mange tror at alkohol hjelper for søvn fordi man blir søvnig, men selve søvnen får dårligere kvalitet.
10. Ta vare på deg selv. Husk at søvn påvirkes av hvordan du har det ellers. Om du er mye stresset, det er problemer i familien, du blir mobbet eller du på annen måte har det vanskelig, så kan det påvirke søvnen. Da er det viktig å oppsøke hjelp for disse tingene

Symptomer på søvnproblemer hos barn

Et barn kan ha søvnvansker hvis det har ett eller flere av følgende symptomer:

Barnet våkner opp tre eller flere ganger i løpet av en natt minst fire kvelder i uken.

Barnet våkner opp og er våken mer enn 20 minutter hver kveld eller natt, eller er oppe og går i løpet av natten.

Barnet må tas inn i foreldrenes seng for å få sove.

Barnet nekter å legge seg, kan ha raserianfall ved sengetid eller det tar mer enn 30 minutter å legge barnet.

Problemer med mareritt, nattskrekk og søvngjengeri.

Behandling ved søvnproblemer hos barn

Positiv leggerutine

Det første som anbefales er å få til en positiv leggerutine. Dette kan hjelpe barnet å falle til ro raskere og føre til at barnet våkner mindre om natten.

Forskning viser at barn har færre raseriutbrudd og roer seg raskere ved sengetid innen seks uker etter at man har startet en såkalt positiv leggerutine, også kalt god søvnhygiene. En positiv leggerutine innebærer:

En kort beroligende rutine som leder opp til det å legge seg.

Et stille, mørkt, behagelig og ikke for varmt eller kaldt barnerom.

Å unngå støyende lek før leggetid.

Å unngå å gi barn coladrikker og sjokolade.

Søvntrening

Søvntrening kan også hjelpe barnet til å roe seg ned om kvelden og redusere oppvåkninger om natten.

Undersøkelser har vist at en måned med søvntrening fører til at barn våkner sjeldnere i løpet av natten, bruker mindre tid på å roe seg om kvelden og er mer tilbøyelig til å sovne igjen etter å ha våknet om natten.

Søvntrening innebærer at man ikke umiddelbart går inn til barnet, selv om det gråter. Det kan oppleves tungt å la et barn gråte for seg selv, men gradvis vil dette gjøre leggingen enklere.

Ved søvntrening økes gradvis fravær fra barnet. Først venter du to minutter før du går inn til barnet. Neste gang barnet våkner venter du fire minutter før du går inn. Deretter utvides tiden gradvis til maksimum 20 minutter. Den fysiske avstanden mellom deg selv og barnet kan også økes gradvis. Du kan starte med å sitte ved siden av barnets seng. Neste kveld flytter du deg 30 centimeter unna. Deretter økes avstanden gradvis til du er utenfor soverommet.

Husk at disse rådene gjelder friske barn over 2 år.

Søvntrening er omdiskutert blant helsepersonell og foreldre. Noen psykologer mener denne tilnærmingen er uheldig. Du kan diskutere dette nærmere med fastlegen eller annet helsepersonell for individuell tilpasning.

Behandling med legemidler

Det finnes ikke sovemidler som er godkjent til bruk hos friske barn ned til 2 år i Norge.

Melatonin er godkjent for bruk i Norge til barn ned til 2 år dersom de har barneautisme.

Oppstart med melatonin skjer oftest hos en barne- og ungdomspsykiater eller en søvnspesialist.

Andre tiltak

Det anbefales ofte andre tiltak for barn som har søvnproblemer, selv om det ikke har vært mye forskning på dette området. Følgende tiltak kan forsøkes:

• Unngå at barnet sover for sent eller for lenge om ettermiddagen.
• Pass på at barnet er i fysisk aktivitet om dagen.
• Sørg for at barnet er ute i dagslys.

Dagslys hjelper kroppen til å produsere naturlig melatonin. Melatonin kalles gjerne “mørkets hormon”, og det regulerer døgnrytmen vår.

Ved vanskeligheter med håndtering av barns søvnproblemer, ta kontakt med legen eller helsestasjonen.

Hvis barn går i søvne, må hjemmet sikres. Det kan være aktuelt å sette en sikring på toppen av trappen og sørge for at vinduer er låst.

Sist oppdatert: 12.03.2023 Av: Redaksjonen, ung.no i samarbeid med nasjonalt senter for søvnmedisin