Implementering

1. Innledning

Omni-modellen er en helhetlig tilnærming for å skape trygge og inkluderende oppvekstmiljøer for barn og unge. Denne implementeringsplanen er utviklet for en liten kommune og skal gjennomføres i perioden våren 2025 til utgangen av 2028. Planen skal sikre at alle barn og unge opplever et trygt lærings- og oppvekstmiljø gjennom systematisk samarbeid mellom skoler, barnehager, fritidsaktiviteter og lokalsamfunnet.

2. Målsetting

• Overordnet mål: Sikre at alle barn og unge i kommunen opplever et trygt og godt oppvekstmiljø.
• Delmål:
  1. Redusere mobbing og krenkelser i skoler og barnehager.
  2. Styrke samarbeidet mellom skole, barnehage og fritidsaktiviteter.
  3. Involvere foreldre og lokalsamfunnet aktivt i arbeidet for et trygt oppvekstmiljø.
  4. Implementere den autoritative voksenrollen som standard i samspill med barn og unge.
  5. Etablere gode evalueringsrutiner for å sikre kvalitet i gjennomføringen.

3. Organisering og ansvarsfordeling

For å sikre en vellykket implementering av Omni-modellen er det viktig å ha en tydelig ansvarsfordeling:

Styringsgruppe

• Ledes av: Kommunalsjef for oppvekst og læring.
• Deltakere: Rektorer, barnehagestyrere, leder for helse og omsorg, samt en representant fra lokalt frivillighetsarbeid.
• Ansvar: Overordnet styring, forankring i kommunale planer, godkjenning av framdriftsplaner og evaluering.

Prosjektleder

• Ansvar:
  • Lede implementeringsarbeidet, koordinere opplæring og støtte enhetene.
  • Sikre evalueringer og justeringer av planen.
  • Samarbeide med skoler, barnehager og fritidsaktører.

Skoler og barnehager

• Rektorer og styrere: Implementere modellen lokalt, organisere personalmøter og sikre kvalitet i gjennomføringen.
• Lærere og ansatte: Praktisere modellen i sitt daglige arbeid og delta i kompetanseheving.

Foreldre og frivillige organisasjoner

• FAU og idrettslag har en aktiv rolle i å støtte trivselstiltak og fremme et positivt læringsmiljø.

4. Kjernekomponenter i implementeringen

Omni-modellen bygger på syv kjernekomponenter som vil bli innført gradvis gjennom planperioden:

1. Omni-perspektivet – Forståelse for modellen og etablering av felles språk.
2. Regelverkskompetanse – Opplæring i relevant lovverk.
3. Verdigrunnlag – Styrking av den profesjonelle voksenrollen.
4. Fordypning i Omni-trappa – Forebygging og håndtering av mobbing.
5. Analysekompetanse – Identifisere risikofaktorer og beskyttende tiltak.
6. Handlingskompetanse – Bruk av verktøy og tiltak.
7. Oppfølging og vedlikehold – Kontinuerlig evaluering og forbedring.

5. Framdriftsplan

Vår 2025: Oppstartsfase

Mål: Grunnleggende forankring og bevisstgjøring.

Høst 2025: Implementeringsfase 1

Mål: Kompetanseheving og første tiltak i skolene og barnehagene.

Vår 2026: Implementeringsfase 2

Mål: Videreutvikling av tiltak og integrering i lokalsamfunnet.

Høst 2026 – Vår 2028: Konsolidering og videreutvikling

Mål: Sikre at Omni-modellen er godt forankret i kommunens arbeid.

6. Evaluering og kvalitetsoppfølging

For å sikre at implementeringen gir ønskede resultater, skal det gjennomføres:

• Halvårlige evalueringsmøter med styringsgruppen.
• Årlige elev- og foreldrerunder for å måle trivsel og læringsmiljø.
• Løpende justeringer av planen basert på erfaringer.

Hvordan skal vi aktivt bidra til å danne et fellesskap, der alle kan delta og få opplevelsen av å høre til?

• Hvem hører til det formelle fellesskapet?
• Hvordan ser det uformelle fellesskapet ut?
• Hvordan er opplevelsen av tilhørighet?
• Hvordan er opplevelsen av trygghet?
• Hvordan er opplevelsen av forutsigbarhet?
• Hvordan er opplevelsen av mening?
• Hvordan er opplevelsen av mangfold og rom til å være god nok som man er?
• Hvem opplever utenforskap?
• Hvordan ser det ut?
• Hva skal vi gjøre med det?

Målet er å gjøre denne kartleggingen og denne felles forståelse av gruppa til en del av det systematiske og kontinuerlige arbeidet.

Å følge med betyr å være nysgjerrig, oppsøke informasjon, spørre og skape rom for samtaler.

Men se igjen for deg utetiden eller en annen situasjon i løpet av dagen:

• Kjenner dere også til de barna eller elevene som har høyere risiko enn andre for å bli utsatt for kommentarer og blikk?
• De som blir oversett?
• Eller de som oftere enn andre blir utsatt for negative handlinger?
• De som blir baksnakket eller aktivt holdt utenfor?
• De som får viskelær kastet i bakhodet eller blir latterliggjort gjennom blikk og kroppsspråk i klasserommet?
• De som blir utsatt for stikk og pek, helt til de koker over?
• Eller de som blir behandlet litt annerledes enn de andre?

Hva er egentlig en tydelig holdning til nulltoleranse?

Vi kan tydeliggjøre denne problemstillingen gjennom følgende eksempel:

1. Barna er ute og det er flere voksne ute for å følge med. En guttegjeng holder på med noe greier, og en voksen kommer til. Den voksne ler meg guttene og sier «Neimen, gutter altså! Gutter er gutter!». Så går hen videre.
2. Så kommer en voksen nummer to til akkurat den samme guttegjengen og den samme aktiviteten. Den voksne ser på avstand på det som skjer, og tenker «Åh, det der er egentlig ikke lov, og jeg bør kanskje egentlig gjøre noe, men jeg prøvde i forrige uke, og det ble svært mye styr og ubehag. Jeg kommer til å bli stående der…». Så går hen forbi, og later som det ikke er sett.
3. Til slutt kommer voksen nummer tre til akkurat samme situasjon, går bort og griper inn. «Gutter, dette er det vi har snakket om. Dette er ikke lov. Stopp med det dere gjør!».

En og samme situasjon. Tre ulike reaksjoner, som vi kanskje alle kan kjenne igjen.

Dette er det stikk motsatte av en tydelig holdning til nulltoleranse. Det er relativitet. Det kommer litt an på hvem som kommer.

Slik blir det ofte fordi vi er forskjellige, og oppfatter ting forskjellig, og har ulike grenser. 

Men hva skal til for å få til en felles tydelig holdning til nulltoleranse? 
Hvordan skal vi sikre felles forståelse av det som beveger seg i gruppa og felles handlinger og strategier?

Dette handler om

• Barn som opplever utenforskap. Barn som har lav sosial status eller opplever en utrygg plass i gruppa.
• Barn som opplever mobbing og krenkelse. De som har fått utdelt negative sosiale roller.
• Barn som ikke får til i samspillet med de andre barna. Barn som har risiko for å oppleve negative relasjoner til andre barn eller voksne.
• Sårbare barn.
  
   

Hvordan skal dere aktivt jobbe for å hjelpe sårbare barn til å finne sin positive plass i fellesskapet?

• Hva legger vi i et raust og støttende læringsmiljø der elevene lærer både faglig og sosialt?
• Hvordan jobber vi i dag med sammenhengen mellom faglig og sosial læring i alle fag?
• Gjør vi noe i dag som hindrer et raust og støttende læringsmiljø?
• Hvordan kan vi arbeide fremover for å skape et inkluderende læringsmiljø for alle elevene på vår skole?

• Hvilke arbeidsmåter kan fremme sosial læring i fag? 
• Hvordan kan vi velge innhold i fagene som fremmer sosial læring?
• Hva slags vurderingspraksis kan bidra til sosial læring?
• Hvordan trener vi elevene/barna i å samarbeide?

• Hvordan kan vi være tydelige og omsorgsfulle voksne for alle elevene/barna på vår skole/barnehage?
• Hvordan utvikler vi elevens evne til medbestemmelse og medansvar for læringsmiljøet?
• Hvordan organiserer vi opplæring for å fremme fellesskap blant elevene/barna både faglig og sosialt?
• Bruker vi alle elevenes/barnas erfaringer og kompetanse i undervisningen?
• Hvordan aktiviserer vi alle elevene/barna i undervisningen slik at de føler mestring og tilhørighet?